<< Oversiktsbilde >>

Satser på fremtiden

Publisert:

11.02.2019

Forfatter:

Bjarte Kvinge Tvedt

Cogito NTNU er en frivillig studentorganisasjon som jobber for å fremme læring og interesse for kunstig intelligens på alle nivåer. WAYS støtter organisajonen og har tatt en prat med de om AI(kunstig intellingens).

Cogito NTNU ble stiftet i mars 2018 og har som mål å være en åpen organisasjon hvor alle nysgjerrige kan delta, enten det er på kurs, workshops eller kodekvelder innen AI-relaterte temaer. Det holdes også noen lukkede arrangementer for organisasjonens medlemmer hvor man utforsker AI.

WAYS har tatt en prat med lederen av Cogito, Helle Mortensen Gråberg.

Fortell litt om Cogito

Vi er så langt den eneste studentorganiasjonen på NTNU med kunstig intelligens som hovedfokus. På arrangementene våre har vi guidet arbeid med temaet. I oktober hadde vi for eksempel et arrangement der vi fokuserte på Neural Networks, som er en teknikk hvor man er inspirert av menneskets hjerne.

hackathon med cogito

Hva blir det neste arrangementet deres?

Neste arrangement blir en Cogito kodekveld. Hver kodekveld har et tema, men de er lagt opp til å være lavterskel arrangementer. Her kan man få introduksjoner til temaer innen blant annet reinforcement learning, unsupervised learning, eller spennende nye forskningsområder. På kommende kodekveld er temaet sekvensmodellering, som vi skal bruke for å få datamaskinen til å lage musikk automatisk.

Kan du fortelle litt om AI?

JA! Kunstig intelligens, eller Artificial intelligence (AI), er et veldig stort felt som handler om alt fra å prøve å oppnå superintelligens til å løse vanskelige problemer for å assistere menneskelig intelligens. Definisjonen av kunstig intelligens varierer fra person til person, men en definisjon som ligger sentralt hos mange som jobber med datamaskiner ligner på dette: Kunstig intelligens handler om å lage systemer som løser problemer som krever menneskelig intelligens, og oppgaver disse systemene ikke har blitt spesifikt programmert til å gjennomføre. En del av problemene vi kan bruke kunstig intelligens for å løse er blant annet datasyn, tale til tekst, diagnostisering og optimering. Selvkjørende biler er et godt eksempel på et produkt som bruker mange forskjellige teknikker innen AI.

cogito på stand

De siste årene har interessen rundt kunstig intelligens blusset opp. Dette skyldes i stor grad tilgangen på enorme mengder data (Big Data), samt datamaskiner som arbeider mye raskere enn tidligere. Dette har ført med seg muligheten for å bruke nevrale nett, en type algoritme inspirert av hvordan menneskehjernen er bygd opp. Men en AI-algoritme vil, som alle andre verktøy, ikke fungere på alle typer problemer. Akkurat som at en hammer er fantastisk for å slå inn spiker, men ikke særlig god når man skal snu pannekaker, må AI-en man benytter seg av passe til problemet man står ovenfor.

Hvordan blir AI koblet opp mot apper?

AI-er blir ofte koblet opp mot apper for å gi en mer personlig opplevelse. Et velkjent eksempel på dette er Google Home og Amazons Alexa, som er såkalte “personlige assistenter”, som er koblet opp mot brukernes mobiler og mottar kontinuerlige datastrømmer fra disse. Flere nettsider og apper benytter seg også av anbefalingsalgoritmer. Netflix anbefaler filmer og serier som algoritmen tror du vil like, blant annet basert på hva du har sett tidligere, og streamingtjenester som Spotify lager spillelister som baserer seg på hvilke sanger du hører på, har lagret, har spolt forbi og mange andre faktorer. Målet med disse er å tilpasse opplevelsen til hver enkelt bruker.

konferanse med næringslivsnettverket KID ntnu

Hvordan ligger Norge an i forhold til kunnskap og bruk av AI?

Få bedrifter i Norge benytter i dag AI aktivt, men næringslivet i Norge har begynt å ta det litt i bruk. Både private bedrifter og offentlige bedrifter benytter AI. Bedrifter benytter seg gjerne av kunstig intelligens for å la brukere søke lettere på nettsidene deres, eller til chatbots som kan svare på det brukere spør om. NAV er tidlig ute på området, og har sin egen AI-lab hvor de blant annet arbeider med å optimalisere søknadsprosessen for arbeidsløse ved å tilby jobb-anbefalinger basert på søkerens bakgrunn.

Norge er nok ikke i verdenstoppen på AI, men vi har ikke inntrykk av at vi ligger bak alle andre heller.

Tidligere NTNU-studenter

– Verdt å nevne at det finnes flere oppstartsbedrifter som driver med AI. Disse benytter AI til alt fra optimalisering av oljeutvinning til utforming og plassering av bygningsmasse, og består i stor grad av tidligere NTNU-studenter avslutter Gråberg.

intro til nevrale nettverk

Vil satse mer på AI

– WAYS har støttet Cogito NTNU økonomisk og vil støtte tilsvarende av denne typen klubber. Dette er fremtiden, og vi må aldri glemme å følge med på nye teknikker eller nye muligheter, sier daglig leder i WAYS, Knut Michael Haugland.

– Andre bedrifter bør også støtte slike organisasjoner. Et kunnskapsløft gagner små som store virksomheter på sikt i form av fremtidsrettede tjenester avslutter Haugland med en klar oppfordring til selskaper som ønsker å satse på innovasjon i fremtiden.